Om eiendom, moral, og påvirkning
Dette innlegget har påtenkt tre deler: Denne delen, som er mer prinsipiell og ullen, en kort om Resett i kontekst, og til slutt svar på Håkons post.
Historien frem til nå: Det finnes en godt finansiert blogg med navnet Resett. Filter Nyheter (eierskap) har hatt et par artikler om deres eiere:
En av eierne er Håkon via investeringsselskapet Merem.
Det første spørsmålet må være: Spiller det noen rolle hvem som eier et selskap? Juridisk gjør det jo ikke det. Styret og ledelsen i et selskap kan være juridisk ansvarlig for hva det driver med, men eierne går fri. Samtidig om et selskap har tvilsomme eiere teller det mot selskapet, selv om selskapet ikke er ansvarlig for hva eierne gjør.
(Vi snakker altså ikke om jus, der har eierne av selv de mest destruktive selskap sitt på det tørre, men om moral, og spesifikt om valg. Vi har alle ressurser, noen mer enn andre, som intelligens, sjarm, kontaktnett, kunnskap, kapital og gjenværende levetid. Betyr det noe for andre hvordan vi velger bruke dem, eller er det vår egen sandkasse ingen andre har noe med å gjøre? I vårt samfunn er svaret “ja”. Vi velger hvordan vi bruker våre ressurser, det er vår frihet og vår rett, men dette har konsekvenser for oss selv og andre.)
Eier-ansvar
Men det finnes noen som mener at eiere av norske nettaviser er «enige» i det som skrives i kommentarfeltene og at de derfor «må ta ansvar». I en overskrift hos Filter Nyheter heter det: «Johan H. Andresen går hardt ut mot Resett-investorer: — De kan ikke fraskrive seg alt ansvar». I artikkelen sier Andresen at eierne av Resett-aksjer «stort sett er enige med både redaksjonen og kommentarfeltene» og at de ikke kan «fraskrive seg alt ansvar for det som faktisk utspiller seg på deres nettsider og eventuelle konsekvenser det måtte få».
For meg synes det merkelig å hevde at eiere nødvendigvis er «enige» i alt som publiseres på et nettsted og at de dermed er «ansvarlige». Er aksjeeiere i FaceBook eller Twitter «enige» i alt som skrives der? Kan de som eier Schibsted-aksjer stilles til ansvar for leserkommentarar til Aftenposten-artikler, når det åpnes for slike?
Fra “Om krig, fred og ytringsfrihet”
Når vi er forbi stadiet om å overleve, og har overskudd til å reflektere over hva vi skal bruke overskuddet til, ønsker vi gjerne gjøre gode valg. Det er ortogonalt til å gjøre profitable valg, alle fire kombinasjonene er mulig. Det finnes forskjellige talsmenn for gode valg, for profitable valg, og for gode og profitable valg. Ved å velge noe velger vi bort noe annet.
I prinsippet gjelder det hele A/S Norge, i form av Oljefondet. Nordmenn er ikke egentlig medeiere, det er ikke mulig å selge ut sitt medeierskap i Oljefondet, men indirekte har det gjort oss oppmerksom på moralen i eierskap, siden dette fondet har eierskap i storparten av verdens børsnoterte selskap, og når det forlater et selskap får det konsekvenser.
Og Resett-eierne ble kritisert av Johan H. Andresen, hvor det ligger nær til familien. Familieformuen er bygget på tobakk over flere generasjoner inntil de solgte seg ut. Igjen et valg.
Med en publikasjon finnes det et redaksjonelt ansvar, igjen et ansvar eierne ikke har. Tvert i mot regnes det som viktig at eierne ikke kan blande seg inn i det redaksjonelle innholdet (noe Hroar Hansen ikke klarte, begynnelsen på slutten for hans eierskap av Morgenbladet). Men eierne er ansvarlige for valget de har tatt, i dette tilfellet å være eiere.
Det vi eier eier oss, og da bør vi la oss eies av ansvarlige og anstendige selskap.
Neste:
